Begravelse eller bisettelse — hva er forskjellen?
Ordene brukes ofte om hverandre, men betyr to ulike ting: I en begravelse senkes kisten i graven etter seremonien. I en bisettelse avsluttes seremonien med at kisten bæres ut til kremasjon, og urnen settes ned i en egen, mindre seremoni senere.
Selve seremonien er nesten lik
Innholdet i seremonien — musikk, minneord, kranspålegging og avskjed — er det samme uansett. Forskjellen er avslutningen: ved begravelse følger følget kisten til graven, ved bisettelse tar man farvel i seremonirommet. Mange opplever bisettelsen som en mykere avslutning, mens andre setter pris på å følge kisten helt frem.
Hva skjer etter en bisettelse?
Kremasjonen skjer i dagene etter seremonien. Urnen settes ned innen seks måneder — i en urnegrav, en eksisterende familiegrav eller en minnelund. Urnenedsettelsen er ofte en liten, nær samling som gir familien enda en anledning til å samles. Asken kan også søkes spredt i naturen.
Hva bør avgjøre valget?
- Avdødes eget ønske — det veier tyngst, og noen har skrevet det ned
- Tro og livssyn: de fleste tros- og livssynssamfunn i Norge aksepterer begge former
- Gravstedet: urner tar mindre plass og kan settes i eksisterende familiegrav
- Askespredning krever kremasjon og tillatelse fra Statsforvalteren
Ofte stilte spørsmål
- Hva er vanligst i Norge?
- Det varierer med landsdel — i byene kremeres nå godt over halvparten, mens kistebegravelse fortsatt er vanligst mange steder i distriktene.
- Koster kremasjon noe?
- Noen kommuner tar kremasjonsavgift, andre ikke. Byrået vet hva som gjelder lokalt, og avgiften inngår i prisoverslaget.
- Kan man ha åpen kiste i Norge?
- Ja, ved syning før seremonien. Det avtales med byrået og er en privat stund for de nærmeste.