Askespredning i Norge — regler og hvordan du søker
Å få asken spredt for vinden over havet eller i fjellet er et alternativ til gravsted. Ordningen er regulert i gravplassloven: den krever tillatelse fra Statsforvalteren, og stedet må ha preg av urørt natur, ikke bebyggelse.
Reglene kort fortalt
- Tillatelse gis av Statsforvalteren i fylket der asken skal spres
- Spredning skjer normalt over åpent hav/fjord eller i øde fjellområder
- Den som har fylt 15 år, kan selv søke om spredning av egen aske
- Etterlatte kan søke etter dødsfallet hvis det er sannsynlig at avdøde ønsket det
- Ved askespredning kan navnet ikke settes på et gravminne — men mange kombinerer med navnet minnelund eller minneside
Slik søker du
Søknaden sendes Statsforvalteren med ønsket spredningssted beskrevet. Søker avdøde selv i forkant, legges tillatelsen ved gravferdsønskene. Søker etterlatte i etterkant, må dere sannsynliggjøre at dette var avdødes ønske — en nedskrevet setning er nok.
Selve spredningen
Familien gjennomfører spredningen selv, ofte som en liten privat seremoni — noen ord, litt musikk, blomster på sjøen. Urnen utleveres fra krematoriet mot fremvisning av tillatelsen. Velg en dag med rolig vær, og stå med vinden i ryggen.
Et sted å minnes
Uten gravstein velger mange et annet fast punkt for minnene: en benk med utsikt mot spredningsstedet, en navneplate i minnelund — eller en minneside på nett der familie og venner kan tenne lys og dele minner uansett hvor de bor.
Ofte stilte spørsmål
- Kan asken deles eller spres i hagen?
- Nei. Asken skal spres samlet på det godkjente stedet, og hager eller bebygde områder godkjennes ikke. Det er heller ikke lov å oppbevare urnen hjemme.
- Kan asken spres i utlandet?
- Ja, da gjelder reglene i landet det skjer. For utførsel av urnen trengs papirer fra krematoriet — byrået ordner dette.
- Koster det noe å søke?
- Nei, søknaden til Statsforvalteren er gratis. Kremasjonsavgift kan komme i tillegg avhengig av kommunen.